Ønsker alle ei riktig god jul . denne uka har mor i huset bare en arbeidsdag før det blir seinvakt på juleaften. De eldre må få den hjelpen de trenger enten det er jul eller påske eller mandag .

Sant og si synes jeg det er trivelig på jobb også på juleaften . På hjemmebane tror jeg tispene truer med å "love løpetid " i nærmeste framtid , tegnene er ikke til å ta så mye feil av :)

Så kommer "barna " heim i julehelga så det blir koselig , de br jo til vanlig i Trondheim.

Ønsker meg hvit jul slik vi hadde forrige helg .Så mye koseligere å gå tur når alle naturens delikatesser er dypfryst og skjult ( les elg og rådyr skit !!) Ønsker alle den beste jul som mulig :)

1 søndag og hvem kan ha trodd det ut fra fargene utenfor døra .Grønt som en vårdag helt til nå ikveld da begynnte det å snø og nå er det helt hvitt ute .Jeg liker det mye bedre , renere og lysere og man kommer lettere i "julemodus"Håper dete er de siste "grønne "bilder på en stund og at vi nå får vinter, bedre det enn at det er snø til langt ut i april , det liker ikke jeg noe særlig

Bakom skyene er himmelen alltid blå og etter regn kommer sol

De 2 siste dager har her i Trøndelag vær aldeles nydelige

Etter en svært regnfull høst er det nå så fint og blikk stille hav

Vi skriver 9 november og enda har det ikke vært kuldegrader og ikke et snøfnugg .

For meg kunne det gjerne vær noen kuldegrader og litt snø , da det er svært vått i marka

Our Passion Amadeus 2 år

Skulle ønske at onsdag 12 oktober var visket ut av evigheten .

Det er den tristeste dagen på ganske mange år , ihvertfall 6 år , da sto jeg og midt oppi samme situasjon .Det har nå snart gått en mnd med mange tunge dager som har tatt mye energi.

Det har vært hardt å finne lyspunkter

Vår fine og gode gutt Amadeus har fått en alvorlig diagnose. Det som vi trodde skulle bli en operasjon og rehabilitering av et kne ble noe helt annet nemlig hoteleddsdysplasi.

Noen dager før 12 oktober var jeg over 3 dager ute å gikk tur med hundene mine i det nydelige høstværet .Jeg hørte en merkelig klikkelyd og trodde det var hundebåndene som klirret når jeg hadde alle 5 hundene i samme hånd. Men ved nærmere sjekking hørte jeg at denne lyd kom fra Amadeus. Tredje dagen ringte jeg min veterinær som er autorisert smådyrsveterinær .Da han hørte symptomene mente han det kunne være skade på korsbånd eller leddbånd i kneet ,og da måtte det operasjon+rehabilitering til. Vi dro til dyrlegen og han sjekket kne som han ikke kunne finne noe galt på. Amadeus fikk som 1 åring patella uten anmerkning .Ja men noe galt er det sa jeg , da må det undersøkes mere.

Det ble besluttet å røntge kne og hofter . Da veterinær kom tilbake med et alvorlig ansikt skjønte jeg umiddelbart at de var noe veldig galt . Da han sa at Amadeus hadde alvorlig hofteleddsdysplasi kjennte jeg at jeg ble uvel og ville besvime , dette hadde je jo vært gjennom før ,og trodde ikke dette HDspøkelset igjen skulle banke på min dør . Jeg har jo røntgenbildet og det levner ingen tvil .Så istedet for å glede meg til utstillinger vi har meldt på i høst etter Amadeus fylte 2 år ,for å prøve å få det norske championatet boks , så ble min hundeverden lagt i grus .Når Amadeus går og er i bevegelse ser man ingenting ,ingen halting ,utenom jeg har lagt merke til at han kan snu seg mot bakparten .Men denne grusomme klikkelyden må jeg gå å høre på daglig både inne og ute . Så nå blir det ingen avl og utstilling for hans del .Jeg bærer ingen nag til noen , hunden er oppdrettet og kjøpt etter nordens beste og mestvinnende linjer og ingen kunne tro at noe slikt skulle skje .Jeg har lurt på om det er noe jeg kunne gjort anderledes , jeg har hatt 11 småhunder og alle utenom valpen som ble født med HD har blitt gamle og gått vekk pga alderdom . Mine hunder har fått kvalitetsfor , de har fått sprunget og morsjonert løse etter eget behov og de er ikke vant med å bli trenet eller å gå på asfalt .Min forrige hann på 5 år fikk sjekket sine hofter, og utrykket til veterinær var " hans hofter er som spikret sammen "Det sies jo at miljøfaktorer spiller inn , men jeg finner ingen sammeheng når man får en valp som er født med HD , veterinær ville den gang ikke avlive valpen bare 3 uker . Røngen ble tatt da den var ca 1år og påvist alvorlig HD.Denne hunden gikk forøvrig gjenom enormt mange dommere uten å få anmekning på bevegelse , Den ble BIS BIS 2, BIS3 , fikk 5 cert på 3 sommermnd og også BIR .Jeg skulle mer en gjerne byttet vekk hvert evige utstillingsresultat mot å slippe dette jeg går gjennom nå , det betyr svært lite mot å ha en frisk hund .Første tilfelle av HD på tibben hørte jeg om i 2000 og siden har det og vært noen .Jeg dro til dyrlegen og var forberedt på en mulig operasjon og reiste hjem med en diagnose som satte meg helt ut, bilturen hjem på 2 timer husker jeg svært lite av ,det regnet enormt og mine tårer silte uabrutt . Jeg husker jeg gruet meg fælt til å skrive til oppdretter om dette . Det måtte jeg jo siden lidelsen er arvelig .

Vil og skrive at jeg og oppdretter har komunisert om dette på en svært grei måte .Framtiden vet ingen noe om , vi kjenner dagen idag , men hva morgendagen bringer kjenner ingen .Jeg skal gjøre det beste for Amadeus framover og vet min dyrlege hjelper meg den dagen jeg er usikker på å ta en avgjørelse ut fra dyrevernsmessige hensyn . Nedenfor setter jeg inn noe om lidelsen så man kan se hvor vanskelig dette kan være i forhold til avl
Opplysningene ovenfor er hentet fra boka Hund Avl og Helse .De lærde har lenge vært uenige om hvordan den nedarves, men etterhvert er man nok kommet til at dette er en polygenetisk ressesiv nedarvbar sykdom. Det vil si at den nedarves ved at flere gener er bærere av defekter, som når de forekommer i tilstrekkelig mange gener hos en og samme hund, tilsammen gir sykdommen.Det betyr at en hund som selv er HD-fri, kanskje er bærer av de sykdomsfremkallende genene uten selv å bli berørt, men kan gi det videre til sine barn. Dette kan faktisk skje i et uendelig antall generasjoner, som alle er fri for HD. Bare i den generasjonen der begge foreldre er bærere i stor nok grad, vil sykdommen dukke opp, og da bare hos en del av avkommene.For å sammenligne med noe de fleste collie-oppdrettere kjenner godt til, så arves altså HD på samme måte som tricolor farge hos soble hunder. Når det gjelder fargen, kan du oftest se på hunden at den er skygget sobel, altså er den bærer av tricolor-gen. Dessverre kan vi ikke se at en hund er bærer av HD-gener.Og på samme måten som du ved å parre to skygget soble hunder kan få tricolor-valper (eller at du kan få langhårsvalper i et korthårskull med to korthårsforeldre), så popper altså HD opp når du minst venter det.Det betyr jo ikke at du bare må gi opp, og si at HD finnes, og jeg kan ikke gjøre noe for å unngå det. Ved å konsekvent bare bruke HD-frie hunder i avlen, kan vi sakte men sikkert redusere forekomsten av HD i populasjonen. Men det forutsetter at man tar ut av avl alle dyr som man får kunnskap om er HD-genbærere. Hvordan man kan vite det? Jo, det vet man straks at ETT avkom av den hunden, i en hvilken som helst kombinasjon, har fått konstantert HD i en eller annen grad.Men er nå det så sikkert da? Javisst. Om du går ut fra at teorien om polygenetisk ressesiv nedarving stemmer, så er det et sikkert tegn på genetisk bærer. MEN det betyr faktisk ikke at alle denne hundens avkom er bærer av det samme genet. Det er jo faktisk slik at om du parer med en annen hund som ikke er bærer, så vil ca 60% av avkommene bli bærere. Og siden det skal være polygenetisk, kan mengden av nedarvet HD-gen variere sterkt også blandt disse. Gener henger nemlig ikke nødvendigvis sammen. De deler seg på mange forskjellige måter.
Jeg vil her skynde meg å si til alle dem som har avlet med HD-frie hunder, og trodd seg trygge, og alikevel fått utslag på HD; Det er ikke deres feil. Dere har gjort så godt dere har kunnet med de kunnskapene og de opplysningene dere har hatt. Ingen kan vite om en hund er bærer, hvis han er HD-fri, såfremt ingen av hans foreldre har HD. I så fall er avkommet bærere. Uten unntak. Men dette har tidligere ikke vært allment akseptert.

HD er arvelig, og det er flere gener som påvirker arvbarheten. Studier har vist at dersom tispa har dårlige hofter gir dette flere dårlige valper enn om det er hannhunden som har dårlige hofter. Hofteleddsstatus hos søsken er også av betydning.Hva er årsaken til at en hund får HD?Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

En tispe med anmerkning hvor alle hennes kullsøsken er ua, er bedre for avl enn en tispe som er ua med flere søsken med anmerkning.
Typiske symptomer på HD hos ungdyr er svaiing med bakparten når den går i trapper og når den reiser seg. Senere når hunden blir eldre vil den kunne halte og/eller virke stiv på grunn av forkalkninger som dannes rundt leddet på grunn av instabilitet.

Etter endeløse uker med ubeskrivelig regn er det nå noen dager med aldeles nydelig vær .

Har ikke akkurat vært forhold for å ta bilder

Har benyttet siste dager til ut å rydde siste rest av sommerplanter .

Noen står der enda og beriker tilværelsen med sine nydelige farger .

Som skrevet før er jeg avhengig av farger rundt meg for å kunne trives .

De gir energi spesiellt på dager der alt ikke kjennes like greit .

Idag har jeg en etterlengtet fridag. Å jobbe helsesektoren er krevende og nå ser det jo ut som influensa-tiden har gjort sitt inntog . I slike krevende arbeidsperoder blir det jo liten tid til PC og faktisk ikke alle dager P/C er påslått heller .

Er man hjemme kl 22 på kvelden og skal opp igjen kl 06 så sier det seg jo selv .

Håper nå på flere finværsdager som idag

Ja da er alle tibbebabyene flyttet til sine nye heimer , og tilbakemeldingene har første uke vært svært bra , de sover og går på døra /piper når de vil ut .

Veldig rolige og fine i bilen og , de har jo vært med på å kjøre noen mil siden de flyttet nokså langt herfra

Det beste er likevel det å få høre at de er så trygge og tillitsfulle .

Mor Silja sturet de to første dager , hun lette eter de små... og var til og med ut i bilen og sjekke .

Litt hjerteskjærende var det , Silja er en type hund som ikke blir lei sine valper ,hun tar seg veldig godt av de i alle uker .

En av valpekjøperne ga meg en sum penger veldig bestemt på at jeg skulle kjøpe meg blomster siden de var veldig fornøyd med "servicen " jeg hadde ytt , noe som for meg var en selvfølge egentlig .

Istedet for levende blomster la jeg de i dette glassfatet fra Steninge Slott i Sverige , har sett på det leeeenge. Nå har jeg et evig minne ... synes det er nydelig , lime med rosa peoner .

Jeg elsker glade farger , gir energi synes jeg

Denne gutten dro først og bor i Mo i Rana , går veldig veldig fint med han :)

Da er guttaboys nybadet og klare for avreise , men først dyrlegebesøk og det er bare 24 mil tur /retur .....

Første gutten reiser da opp til Mo , de kommer nedover til Grong for å hente sin gutt

De andre to drar på torsdag og fredag . De kommer opp til Trondheim for å hente sin og så møter jeg de der , kombinerer det med besøk til slekta

Lunsj i det fri
Bedårende fin , Kahn skal til Lillestrøm

Teddy lille energibunten skal til Valderøy ved Ålesund

Rolige bedagelige Charlie som er så lik sin far skal til Mo I Rana

Flinke på bordet er de til ikke å ha øvd så mye . Alle valpene skal være familiemedlemmer som ikke har som utgangspunkt å være intressert i utstilling .

De er ute etter turkompis og en hjertevenn

Valpene vokser og trives og er noen veldig fremmelige små skapninger . Ligger stadig på 2 hjul i svingene her og er overalt , finnes ikke redd eller skeptisk til noe .

De bor jo i stua nå og må venne seg på alle slags lyder og inntrykk.

Flinke til å varsle at de vil ut er de og

Om noe spesiellt ikke inntreffer har alle fått seg nye heimer og blir spredd over hele landet , til Mo i Rana , Ålseund og Lillestrøm. 2 av valpene skal fylle plassen etter gamle kjære firbeinte som er gått bort pga alderdom , en tibbe på 14,5 år og en Weathen-terrier som ble 10år.

Den tredje valpen blir hos førstegangseiere av hund og de gleder seg veldig .

Teddy skal til Ålesund , far jobber 2 uker i Nord-sjøen og 4 uker heime , mor er frisør
Kahn skal til Lillestrøm til pensjonister som har mistet sin gamle tibbe , han blir boende halve året i enebolig og andre halve året på hytta på Tjøme De er barnløse og Teddy blir nok sønnen i huset

Coy skal til Mo I Rana han skal erstatte tomrommet og bli ny turvenn etter en weathen terrier

Han vil heller ikke bli mye alene om dagene

Mor Silja med sin lille familie

"Akkurat no" himmel og hav et fantastisk skue fra verandaen .

Siste uke har vi tilbragt på Kreta nærmere bestemt på Platanias .

Takket være min snille mor og samboer som passet mine/våre firbeinte "barn " kunne vi ta denne turen . Da vi forlot Værnes regnet det omtrent stålkniver og regnet gjorde det når vi kom tilbake og. Men på Kreta var det mellom 28 og 34 grader ,akkurat passe synes jeg . 2 første dager blåste det en del og det røde flagget var oppe for å varsle at man ikke burde bade .

Ei uke med slik slaraffenliv og mye god mat er akkurat passe for meg , da er det godt å komme heim igjen og til mer aktivitet :):)

Her er hotellet vi bodde på , fint rom og med havutsikt
Stranden lå 30 meter fra bassengområdet

Gresk salat , kan spise mengder , veldig godt
Store bølger 2 første dager og jeg holdt meg klokelig på land ..

Var på båt-tur og her kaster noen en brødbit i sjøen og plutselig var der mengder av småfisk

En liten frøken som "jobbet " sammen med eier som drev gullsmedbutikk .

Hun gikk aldri nedenfor trappa der det var nokså mye trafikk . Denne veide toppen 2 kg :)

Denne hunden kom og lå en hel dag ved solsengene våre , veldig rolige vennlige dyr der nede som jeg har opplevd .

Her er vi ved havnen inne i Chania by

Utrolig mye fin blomster der nede

Trillingblomsten

Trillingblomsten kan bli enormt store , har alltid syntes de var så nydelige

En restaurant oppe i fjellsiden inne i Platanias

Dette bilder er tatt fra restauranten

Bilde tatt fra en annen restaurant oppe i fjellsiden

Inne i Chania by ved havnen

Også tatt seint en kveld

Endelig blomsterer engletrompeten , har ventet lenge .

Den er nå 175 cm høy og har masse hvite klokker som lukter himmelsk .

Jeg har 5 i alt ,har en til som er full av knopper men om det den rosa , gule eller orange

vet jeg ikke .

Imens får jeg se på blomkarsen , synes den er så fin og har vært år mange :)

Sist helg var vi på Verdalen for å arrangere vår årlige utstilling i miniatryrhundklubben avdeling Trøndelag .I år var det dobbelutstilling med STORCERT på søndag . Det er jo det alle jakter på i forhold til å få det norske championat . NKKutstillinger med slike cert arrangeres som oftes i de store byer i vårt langstrakte land .

Lørdagmorgen ble travel for å få i stand sekretæriatet og få alt på plass. Jeg er så heldig å ha en meget dyktig og organisert mann som har og tar ansvar for at alt skal være på greit stell .

For at jeg skal klare å konsentrere meg om å stille hund er han til svært stor hjelp som står i sekretæriatet hele dagene og har kontroll og kontinuitet .

Likevel ga lørdag ingen god start , det var nærmere 50 tibber påmeldt og ca halvparten hanner .Dommer synes Amadeus var for tykk og hadde for store tenner så det ble en "very good " og rett ut , forøvrig den andre i hans karriere blandt mange exellent og 2 små cert fra før .

Amadeusgutten er jo bare 22 mnd enda .Javel tenkte jeg, til innkjøp av nutrilett !:):) og økning av turgåing så vi får av noen gram .

Søndagmorgen var jeg egentlig helt blank og nøytral i mitt hode , håpet på en exellent ihvertfall .

Amadeus var sist i åpenklassen av 12 stykker , og da dommer hadde sett over alle , ropte hun oss fram til første plass og Amadeus vant klassen sin blant mange flotte tibbehaner , ufattelig . Nesten så jeg ikke trodde hva jeg så og hørte .

5 championer skulle dømmes før vi igjen skulle i ringen og konkurrere om det berømmelige storcertet . Så var det inn igjen , gå noen runder og vi ble ropt opp til andre plass , Amadeus trøbblet litt og for han ville snu seg til hannen bak seg , så ei stund jobbet jeg fælt for å holde hans konsentrasjon mot meg . Vi fikk beholde andreplassen og i samme sekund visste jeg han fikk STORCERTET da hannen foran var Champion fra før , gleden var ufattelig stor og kan ikke beskrives . Bak seg hadde Amadeus 4 championer og , så denne tyske dommer likte Amadeus veldig godt og han fikk en knallkritikk , glemt var ihvertfall nutriletten akkurat da .Største frykten var Amadeus svenske halvbror som fikk litecert dagen før og stilte i Championklassen hadde han kommet foran Amadeus hadde han fått certet i og med at han var champion i andre land enn Norge. MEN VI KLARTE DET :):):) Gleden er stor fortsatt :)Nå slipper jeg å planlegge lange eiser til NKKutstillinger

Nå blir jobben å prøve å få et litecet etter Amadeus fyller 2 år 12 oktober , da er gutten NUCH :):)

Valpene vokser og trives og er veldig pene , de flyttet inn i stua idag :)

3 uker idag og logrer og vil ha oppmerksomhet allerede .

Mor Silja er så trygg og uredd og gjør seg ingening av at de andre hundene er og ser på valpene

Har 2 gutter ledige til nye gode hjem

Denne gutten er bare så logrende allerede

Denne gutten har hjem og eierne venter veldig på at tiden skal gå.

Sin far opp av dage er han
Minste gutten en skjønn liten dukkemann

Gutten som har heim , en godrolig og makelig liten tass