Our Passion Amadeus 2 år

Skulle ønske at onsdag 12 oktober var visket ut av evigheten .

Det er den tristeste dagen på ganske mange år , ihvertfall 6 år , da sto jeg og midt oppi samme situasjon .Det har nå snart gått en mnd med mange tunge dager som har tatt mye energi.

Det har vært hardt å finne lyspunkter

Vår fine og gode gutt Amadeus har fått en alvorlig diagnose. Det som vi trodde skulle bli en operasjon og rehabilitering av et kne ble noe helt annet nemlig hoteleddsdysplasi.

Noen dager før 12 oktober var jeg over 3 dager ute å gikk tur med hundene mine i det nydelige høstværet .Jeg hørte en merkelig klikkelyd og trodde det var hundebåndene som klirret når jeg hadde alle 5 hundene i samme hånd. Men ved nærmere sjekking hørte jeg at denne lyd kom fra Amadeus. Tredje dagen ringte jeg min veterinær som er autorisert smådyrsveterinær .Da han hørte symptomene mente han det kunne være skade på korsbånd eller leddbånd i kneet ,og da måtte det operasjon+rehabilitering til. Vi dro til dyrlegen og han sjekket kne som han ikke kunne finne noe galt på. Amadeus fikk som 1 åring patella uten anmerkning .Ja men noe galt er det sa jeg , da må det undersøkes mere.

Det ble besluttet å røntge kne og hofter . Da veterinær kom tilbake med et alvorlig ansikt skjønte jeg umiddelbart at de var noe veldig galt . Da han sa at Amadeus hadde alvorlig hofteleddsdysplasi kjennte jeg at jeg ble uvel og ville besvime , dette hadde je jo vært gjennom før ,og trodde ikke dette HDspøkelset igjen skulle banke på min dør . Jeg har jo røntgenbildet og det levner ingen tvil .Så istedet for å glede meg til utstillinger vi har meldt på i høst etter Amadeus fylte 2 år ,for å prøve å få det norske championatet boks , så ble min hundeverden lagt i grus .Når Amadeus går og er i bevegelse ser man ingenting ,ingen halting ,utenom jeg har lagt merke til at han kan snu seg mot bakparten .Men denne grusomme klikkelyden må jeg gå å høre på daglig både inne og ute . Så nå blir det ingen avl og utstilling for hans del .Jeg bærer ingen nag til noen , hunden er oppdrettet og kjøpt etter nordens beste og mestvinnende linjer og ingen kunne tro at noe slikt skulle skje .Jeg har lurt på om det er noe jeg kunne gjort anderledes , jeg har hatt 11 småhunder og alle utenom valpen som ble født med HD har blitt gamle og gått vekk pga alderdom . Mine hunder har fått kvalitetsfor , de har fått sprunget og morsjonert løse etter eget behov og de er ikke vant med å bli trenet eller å gå på asfalt .Min forrige hann på 5 år fikk sjekket sine hofter, og utrykket til veterinær var " hans hofter er som spikret sammen "Det sies jo at miljøfaktorer spiller inn , men jeg finner ingen sammeheng når man får en valp som er født med HD , veterinær ville den gang ikke avlive valpen bare 3 uker . Røngen ble tatt da den var ca 1år og påvist alvorlig HD.Denne hunden gikk forøvrig gjenom enormt mange dommere uten å få anmekning på bevegelse , Den ble BIS BIS 2, BIS3 , fikk 5 cert på 3 sommermnd og også BIR .Jeg skulle mer en gjerne byttet vekk hvert evige utstillingsresultat mot å slippe dette jeg går gjennom nå , det betyr svært lite mot å ha en frisk hund .Første tilfelle av HD på tibben hørte jeg om i 2000 og siden har det og vært noen .Jeg dro til dyrlegen og var forberedt på en mulig operasjon og reiste hjem med en diagnose som satte meg helt ut, bilturen hjem på 2 timer husker jeg svært lite av ,det regnet enormt og mine tårer silte uabrutt . Jeg husker jeg gruet meg fælt til å skrive til oppdretter om dette . Det måtte jeg jo siden lidelsen er arvelig .

Vil og skrive at jeg og oppdretter har komunisert om dette på en svært grei måte .Framtiden vet ingen noe om , vi kjenner dagen idag , men hva morgendagen bringer kjenner ingen .Jeg skal gjøre det beste for Amadeus framover og vet min dyrlege hjelper meg den dagen jeg er usikker på å ta en avgjørelse ut fra dyrevernsmessige hensyn . Nedenfor setter jeg inn noe om lidelsen så man kan se hvor vanskelig dette kan være i forhold til avl
Opplysningene ovenfor er hentet fra boka Hund Avl og Helse .De lærde har lenge vært uenige om hvordan den nedarves, men etterhvert er man nok kommet til at dette er en polygenetisk ressesiv nedarvbar sykdom. Det vil si at den nedarves ved at flere gener er bærere av defekter, som når de forekommer i tilstrekkelig mange gener hos en og samme hund, tilsammen gir sykdommen.Det betyr at en hund som selv er HD-fri, kanskje er bærer av de sykdomsfremkallende genene uten selv å bli berørt, men kan gi det videre til sine barn. Dette kan faktisk skje i et uendelig antall generasjoner, som alle er fri for HD. Bare i den generasjonen der begge foreldre er bærere i stor nok grad, vil sykdommen dukke opp, og da bare hos en del av avkommene.For å sammenligne med noe de fleste collie-oppdrettere kjenner godt til, så arves altså HD på samme måte som tricolor farge hos soble hunder. Når det gjelder fargen, kan du oftest se på hunden at den er skygget sobel, altså er den bærer av tricolor-gen. Dessverre kan vi ikke se at en hund er bærer av HD-gener.Og på samme måten som du ved å parre to skygget soble hunder kan få tricolor-valper (eller at du kan få langhårsvalper i et korthårskull med to korthårsforeldre), så popper altså HD opp når du minst venter det.Det betyr jo ikke at du bare må gi opp, og si at HD finnes, og jeg kan ikke gjøre noe for å unngå det. Ved å konsekvent bare bruke HD-frie hunder i avlen, kan vi sakte men sikkert redusere forekomsten av HD i populasjonen. Men det forutsetter at man tar ut av avl alle dyr som man får kunnskap om er HD-genbærere. Hvordan man kan vite det? Jo, det vet man straks at ETT avkom av den hunden, i en hvilken som helst kombinasjon, har fått konstantert HD i en eller annen grad.Men er nå det så sikkert da? Javisst. Om du går ut fra at teorien om polygenetisk ressesiv nedarving stemmer, så er det et sikkert tegn på genetisk bærer. MEN det betyr faktisk ikke at alle denne hundens avkom er bærer av det samme genet. Det er jo faktisk slik at om du parer med en annen hund som ikke er bærer, så vil ca 60% av avkommene bli bærere. Og siden det skal være polygenetisk, kan mengden av nedarvet HD-gen variere sterkt også blandt disse. Gener henger nemlig ikke nødvendigvis sammen. De deler seg på mange forskjellige måter.
Jeg vil her skynde meg å si til alle dem som har avlet med HD-frie hunder, og trodd seg trygge, og alikevel fått utslag på HD; Det er ikke deres feil. Dere har gjort så godt dere har kunnet med de kunnskapene og de opplysningene dere har hatt. Ingen kan vite om en hund er bærer, hvis han er HD-fri, såfremt ingen av hans foreldre har HD. I så fall er avkommet bærere. Uten unntak. Men dette har tidligere ikke vært allment akseptert.

HD er arvelig, og det er flere gener som påvirker arvbarheten. Studier har vist at dersom tispa har dårlige hofter gir dette flere dårlige valper enn om det er hannhunden som har dårlige hofter. Hofteleddsstatus hos søsken er også av betydning.Hva er årsaken til at en hund får HD?Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

En tispe med anmerkning hvor alle hennes kullsøsken er ua, er bedre for avl enn en tispe som er ua med flere søsken med anmerkning.
Typiske symptomer på HD hos ungdyr er svaiing med bakparten når den går i trapper og når den reiser seg. Senere når hunden blir eldre vil den kunne halte og/eller virke stiv på grunn av forkalkninger som dannes rundt leddet på grunn av instabilitet.